Lesetekst 1: Salme 24,1–10
Av David. En salme. Jorden hører Herren til – og alt det som fyller den, verden og de som bor der. 2 For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer. 3 Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted? 4 Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt.5 Han får velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud. 6 Dette er deres ætt som spør etter ham – som søker ditt åsyn – Jakobs barn. Sela. 7 Løft hodene, dere porter! Og dere evige dører, løft dere, så herlighetens konge kan dra inn! 8 Hvem er denne herlighetens konge? – Herren, sterk og veldig. Herren, mektig i strid. 9 Løft hodene, dere porter! Og dere evige dører, løft dere, så herlighetens konge kan dra inn! 10 Hvem er denne herlighetens konge? – Herren, hærskarenes Gud, han er herlighetens konge. Sela.
Lesetekst 2: Rom 13, 11-14 (Rom 13,11–12)
Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen. 12 Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen. 13 La oss ferdes sømmelig, som om dagen – ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse. 14 Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!
Evangelietekst: Matt 21,1–11
Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted2 og sa til dem: Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg.3 Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem! Da skal han straks sende dem.4 Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten:5 Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel – på trelldyrets fole.6 Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt dem.7 De hentet eselet og folen, og la kappene sine på dem, og han satte seg på dem.8 Mange i den store folkemengden bredte kappene sine ut på veien, andre hogg greiner av trærne og strødde på veien.9 Folkemengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!10 Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: Hvem er dette?11 Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
Καὶ ὅτε ἤγγισαν εἰς Ἱεροσόλυμα, καὶ ἦλθον εἰς ΒηθσφαγῆBN πρὸς τὸ ὄρος τῶν Ἐλαιῶν, τότε ὁN Ἰησοῦς ἀπέστειλεν δύο μαθητάς, 2 λέγων αὐτοῖς, ΠορεύθητεN εἰς τὴν κώμην τὴν ἀπέναντιN ὑμῶν, καὶ εὐθέως εὑρήσετε ὄνον δεδεμένην, καὶ πῶλον μετʼ αὐτῆς· λύσαντες ἀγάγετέ μοι. 3 Καὶ ἐάν τις ὑμῖν εἴπῃ τι, ἐρεῖτε ὅτι Ὁ κύριος αὐτῶν χρείαν ἔχει· εὐθέωςN δὲ ἀποστέλλει αὐτούς. 4 Τοῦτο δὲ ὅλονN γέγονεν, ἵνα πληρωθῇ τὸ ῥηθὲν διὰ τοῦ προφήτου, λέγοντος, 5 Εἴπατε τῇ θυγατρὶ Σιών, Ἰδού, ὁ βασιλεύς σου ἔρχεταί σοι, πραῢς καὶ ἐπιβεβηκὼς ἐπὶ ὄνον καὶ πῶλονN υἱὸν ὑποζυγίου. 6 Πορευθέντες δὲ οἱ μαθηταί, καὶ ποιήσαντες καθὼς προσέταξενN αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς, 7 ἤγαγον τὴν ὄνον καὶ τὸν πῶλον, καὶ ἐπέθηκαν ἐπάνωN αὐτῶν τὰ ἱμάτια αὐτῶν,N καὶ ἐπεκάθισεν ἐπάνω αὐτῶν. 8 Ὁ δὲ πλεῖστος ὄχλος ἔστρωσαν ἑαυτῶν τὰ ἱμάτια ἐν τῇ ὁδῷ· ἄλλοι δὲ ἔκοπτον κλάδους ἀπὸ τῶν δένδρων, καὶ ἐστρώννυον ἐν τῇ ὁδῷ. 9 Οἱ δὲ ὄχλοι οἱ προάγοντες καὶN οἱ ἀκολουθοῦντες ἔκραζον, λέγοντες, Ὡσαννὰ τῷ υἱῷ Δαυίδ· Εὐλογημένος ὁ ἐρχόμενος ἐν ὀνόματι κυρίου· Ὡσαννὰ ἐν τοῖς ὑψίστοις. 10 Καὶ εἰσελθόντος αὐτοῦ εἰς Ἱεροσόλυμα, ἐσείσθη πᾶσα ἡ πόλις, λέγουσα, Τίς ἐστιν οὗτος; 11 Οἱ δὲ ὄχλοι ἔλεγον, Οὗτός ἐστιν ἸησοῦςN ὁ προφήτης, ὁ ἀπὸ ΝαζαρὲτN τῆς Γαλιλαίας.
BVariant with other Byzantine MSS: Βηθσφαγῆ ♦ Βηθφαγῆ
NVariant with NA/UBS: Βηθσφαγῆ πρὸς ♦ Βηθφαγὴ εἰς
NVariant with NA/UBS: ὁ ♦ –
NVariant with NA/UBS: Πορεύθητε ♦ Πορεύεσθε
NVariant with NA/UBS: ἀπέναντι ♦ κατέναντι
NVariant with NA/UBS: εὐθέως δὲ ἀποστέλλει ♦ εὐθὺς δὲ ἀποστελεῖ
NVariant with NA/UBS: ὅλον ♦ –
NVariant with NA/UBS: πῶλον ♦ ἐπὶ πῶλον
NVariant with NA/UBS: προσέταξεν ♦ συνέταξεν
NVariant with NA/UBS: ἐπέθηκαν ἐπάνω ♦ ἐπέθηκαν ἐπʼ
NVariant with NA/UBS: αὐτῶν καὶ ♦ καὶ
NVariant with NA/UBS: καὶ ♦ αὐτὸν καὶ
NVariant with NA/UBS: Ἰησοῦς ὁ προφήτης ♦ ὁ προφήτης Ἰησοῦς
NVariant with NA/UBS: Ναζαρὲτ ♦ Ναζαρὲθ
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Messias, Kongen, drar inn i sin by (21,1–11)
På sin egen måte svarer Jesus på alle de spørsmål som ikke var blitt stilt. Etter den lange vandringen gjennom Judea-ørkenen, stadig oppover, har man nådd åsryggen av Oljeberget. Fremfor seg har man Betfage, Jerusalems østre forstad. Jesus sender to disipler i forveien og lar dem hente et esel. Han rir videre på det.
Det var en proklamasjon i handling. Slik skulle Sions konge, den lovede, komme til sin by, saktmodig, ridende på et esel. Jesus iverksatte sitt inntog bevisst, slik at det ble en oppfyllelse av akkurat det profetordet (Sak 9,9). Det gav det rette bildet av Guds Messias. Kongen kom ikke med våpen, ikke til hest, men i ytre ringhet. Matteus har tydelig sett at her lå tyngdepunktet i det som Jesus ville si med sin måte å handle på. Profetien sier også at Kongen kom rettferdig og seierrik. Men Matteus siterer bare ordet: ”saktmodig” – fattig, simpel, uten ytre ressurser, mild og barmhjertig – noe som alt sammen ligger i grunntekstens ord. I profetien heter det at denne samme konge rir ”på et esel, på føllet av et trekkdyr”. Han rir altså ikke på en flott ridehest. Det dobbelte uttrykket er det vanlige i semittisk poesi. Man sier hver sak to ganger med slagferdige og klangfulle variasjoner. Slik leste imidlertid ikke rabbinerne sine tekster. De veide hvert ord på gullvekt for å få ut så mye som mulig av teksten. Hele Matteus’ evangelium viser at han har gått i den skolen. Det er altså ikke umulig at han har ment at profetiene taler om et esel og et føll, og at han har sett en bokstavelig oppfyllelse i akkurat dette: disiplene hentet både en eselhoppe og et eselføll i byen. Nettopp dette, som han tydeligvis syntes var viktig, har forårsaket en del forviklinger i håndskriftene og for utleggerne. I den vanligste tekstformen heter det ordrett at disiplene ”la kappene på dem, og han satte seg på dem”. Det siste, ”dem”, kan både vise til kappene og på begge dyrene. Et par gamle håndskrifter har i steder for ”dem” ordet ”den” (forskjellen er ikke større på gresk enn på norsk). Med den lesemåten utelukker man den bisarre utleggingen om at Jesus skulle ha ridd på to dyr samtidig. Det finnes eksegeter som faktisk har påstått at Matteus mente det. Man har vanskelig for å tro dem. Vel kan lærde teologer – og man må regne Matteus blant dem – gjøre seg underlige forestillinger om virkeligheten. Men Matteus var dog fra Midtøsten; han må ha ridd tilstrekkelig på esel til å vite bedre.
Mange i følget må ha forstått hva Jesus nå satte i gang. Andre jublet med uten riktig å vite hva de skulle tro. Men noe var de sikre på. Her kom en stor profet, minst like stor som Døperen. Gud hadde sett til sitt folk. Denne påsken skulle kanskje ikke bli som alle andre.
Det ble også en stor oppstandelse i byen. Pilegrimene sang og ropte slik at det gjallet mellom husene. Folk stakk hodet ut og spurte hva som skjedde. Og mengden svarte at det var den store profeten. Noen skyndte seg kanskje ut og trengte seg frem mellom de andre for å se ham. Andre hadde ingen interesse for profeter, da som nå.